Årsplan for
OLE BRUMM OG LØVSPRETTEN
Familiebarnehage
2023-
2024
Innhold
Innledning
..
.
..3
Dagsrytme
..
..4
Barnehagens
faglige innhold
.....................................5
Enhetens satsningsområder
.. 6
Rammeplanen
7
Omsorg
.7
Lek
8
Sosial kompetanse
.9
Medvirkning
..9
Hovedmål..
..
..10
Fagområder
.
..11
Progresjon
.12
Satningsområde
.12
Vurdering
..13
Hvordan vi jobber
med fagområdene
14
Trygghet, omsorg og
utvikling.
....en myk start.
15. august 2010 startet
Løvspretten og Ole Brumm familiebarnehage sammen i nyoppussede og praktiske
lokaler i Løvsangerveien. Løvspretten fam. bhg. har eksistert siden 2001, og Ole Brumm har drevet
siden 2004. Barnehagene eies og drives av Brita Bæck og Yvonne Nygård Tveitan.
Pedagogisk leder er Malin Kristina Huss. Vi har et
stabilt personale, og tilsammen 8 barn i alderen 0-3 år. Barna treffer
utelukkende oss tre i barnehagen.
Vi har en hjemmekoselig
atmosfære med vekt på trygghet, omsorg, egenutvikling og sosial kompetanse.
Vi disponerer en fin og
kupert lekeplass med masse leker.
Vi har to firemannsvogner
som vi bruker for å komme oss ut på tur i nærmiljøet.
Vi har mulighet for soving
både inne og ute. Barna har med egen vogn eller reiseseng. Fødselsdagene blir
feiret med sang, krone og flagg. Foreldrene tar med noe godt til barna hvis
ønskelig. Det kan være pølser, kake, is, frukt eller lignende.
Telefon:
Løvspretten: 91 59 81 91
Ole Brumm: 41 63 30 67
Malin: 94 48 90 18
DAGSRYTME
07.30 Barnehagen åpner |
Vi hilser på barn og foreldre. Vi
passer på å bruke barnets navn, og fokuserer på at barnet skal føle seg
velkommen og betydningsfullt. |
08.00 09.00 |
Frokosten avsluttes klokken 09.00. Vi øver
på bordskikk og å spise selv. Vi lærer å vente på tur. Vi sier takk, kan jeg
få? Osv. |
09.00 Frilek inne/ Samlings-stund |
Vi synger, prater, forteller historier, regler og rim.
Vi tar utgangspunkt i de sju fagområdene, og har valgt å ha sang og musikk
som satsningsområde. Dette kommer til å prege samlingsstundene våre. Barna
utvikler språk og kreativitet og evnen til å samarbeide. |
Utetid fra 09.30 avhengig av årstid |
Frilek preger hverdagen i stor grad
både ute og inne. Leken fremmer barnets utvikling på alle måter og domineres
av barnas behov og interesser. Målet er å stimulere barnets evne til lek,
glede og humor. Den voksnes rolle er å tilrettelegge og delta på barnas
premisser. Barna får hjelp og støtte til å videreutvikle ferdigheter og
empati gjennom leken. |
11.00 Lunsj |
Vi har fokus på et sunt kosthold og
spiser variert. Vi lager middag av og til. Vi baker også ofte brød og
rundstykker. |
12.00 Bleieskift og soving |
Bleieskift skal være en hyggestund. Dette
er en fin arena for språkstimulering og kommunikasjon. Potte- og dotrening
skjer når barnet er klar for det og etter foreldrenes initiativ. Barna har
egene senger/vogner. Vi prøver å tilpasse oss barnas behov. |
14.30 Ettermiddagsmat. |
Vi spiser brød/grøt og frukt. Etter
måltidet får alle ny bleie.
|
15.00 Frilek |
Barna har frilek ute eller inne. |
16.25 Alle barna er hentet |
Vi vil gjerne ha tid til å utveksle
informasjon om hvordan dagen har vært, og formidle eventuelle beskjeder. |
16.30 Barnehagen stengt |
Ved for sent henting påløper et gebyr
på kr 250,- |
BARNEHAGENS FAGLIGE INNHOLD
Årsplanen vår bygger på barnehageloven av 17.06.05 og på
rammeplan fra 01.08.2017.
I tillegg til disse statlige styringsverktøyene har
kommunen utarbeidet egne mål og satsningsområder.
I denne årsplanen vil vi si noe om hvordan vi vil arbeide
i henhold til disse retningslinjene. I tillegg utleveres månedsplaner. Disse
gir en oversikt over hvilke temaer, mål og arbeidsmetoder vi vektlegger.
Barnehageloven § 1
sier:
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet
ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som
grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier
i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet
og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og
solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og
som er forankret i menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og
utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna
skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til
medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og
anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og
læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap.
Barnehagen skal fremme demokrati og likestillling og motarbeide alle former for
diskriminering .
I grunnloven § 104 og barnekonvensjonen står det: Alle
handlinger og avgjørelser som berører barnet skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn. Dette er et
overordnet prinsipp som gjelder for all barnehagevirksomhet.
Vi ønsker å ha et godt og åpent foreldresamarbeid, og
håper dere vil komme med tilbakemeldinger til oss, både positive og negative.
Enhetens satsningsområder .
https://www.frogn.kommune.no/enheter/barnehagene/
- heading-h3-10 Barnehagen
skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne
sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i bhg.
(rammeplanen side 11)
Det du legger inn av omsorg,
trøst, ømhet, glede og latter, kommer ut igjen som psykisk helse og mestring
hos barna du jobber med , (Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad 2013)
Barnehagen vår deltar ved
kommunale plandager, kurs og fagmøter der disse temaer belyses. Vi har i
tillegg egne personalmøter der vi ser på hvordan vi best kan implementere disse
områdene i vår barnehage.
Rammeplanen.
Rammeplanen som er en forskrift til loven, gir
retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver.
Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende
funksjon, samt forebygge sosiale forskjeller.
Barns psykiske og fysiske helse skal fremmes i barnehagen.
I barnehagelovens § 2 står det: Barnehagen skal gi barn
grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte
barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær, og gi utfordringer med
utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.
I tillegg til de 7 fagområdene tar rammeplanen for seg
sosial kompetanse, danning gjennom omsorg, lek og læring.
Omsorg.
Vår viktigste oppgave er å gi barna god omsorg.
I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått
og respektert. God omsorg er forutsetningen for barnas trygghet og trivsel, den
er grunnleggende for utvikling av empati og nestekjærlighet. Det er også grunnleggende for et godt
læringsmiljø. Vi skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom
personalet og barna og mellom barna i gruppa.
Personalet skal:
Lek
Leken har en sentral plass i barnehagen og dens egenverdi skal anerkjennes. Leken
skal være en arena for barnas utvikling og læring og for sosial og språklig
samhandling (Rammeplanen side 20)
Vi skal sørge for gode vilkår for lek og vennskap og vi
skal gi tid og rom for ulike typer lek både ute og inne. Alle barna skal få
oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek.
Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i
barnehagen.
Mye av barnets aktivitet er lek. Leken er frivillig, en
spontan og morsom aktivitet som barnet selv ofte velger og styrer. Barnet lærer
og bearbeider mye gjennom leken. Språket utvikles og de trener på å samarbeide.
Skal den sosiale læringen bli god, er det den voksnes ansvar å sørge for at
barnet får en progresjon som er tilrettelagt barnets evner og behov. Barna skal
lære seg å være inkluderende i leken. Vi gir barna tid og rom til frilek, men
går inn i leken ved behov. Vi tilrettelegger for variert lek i form av forskjellige
lekemateriell inne og ute.
Gjennom leken er vi innom alle fagområdene:
Personalet skal:
Sosial kompetanse.
Vi ønsker at barnehagens innhold skal være allsidig og variert,
slik at hvert barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling
av kunnskaper, ferdigheter og holdninger.
En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet,
innlevelse og evne og vilje til samspill.
Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn,
samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. I familiebarnehagen arbeider
vi mye med sosial kompetanse, da dette danner grunnlaget for både lek og
læring. Vi synes at vårt viktigste arbeid
er å gi barna en grunnleggende basiskompetanse.
Mål for basiskompetanse.
Barnet skal:
Kunne ta og opprettholde kontakt med andre.
Utvikle et positivt selvbilde og en positiv holdning til
egen læreevne.
Utvikle selvstendighet, kreativitet og fleksibilitet.
Kunne ta andres rolle, og se en sak fra flere
synsvinkler.
Kunne samarbeide, ta hensyn til, og vise omsorg for
andre.
Lære seg, og selv bidra til å utforme positive normer for
samhandling.
Utvikle et godt muntlig språk. Kunne kommunisere
effektivt på ulike plan.
Ved de daglige rutinesituasjonene som stelling, av- og
påkledning, måltider, hvile og ved henting/levering vil vi også være bevisste
på barnets tilegnelse av basiskompetanse. (Se også kommentar til dagsrytmen)
Barns rett til medvirkning
Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og
forutsetninger. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med
dets alder og modenhet.
Barns rett til medvirkning er nedfelt i rammeplanen.
Barna skal få gi uttrykk for egne meninger og ha innflytelse over egen hverdag.
De yngste barna formidler gjerne dette med kroppsholdninger, mimikk og andre
følelsesmessige uttrykk. Disse skal vi ta på alvor.
Barna bestemmer hva og hvor de skal leke under frileken. Vi
tar utgangspunkt i barnas interesse når vi finner frem lekemateriell.
Hovedmål
Vi ønsker å gi barna tid og rom til å utvikle seg. Vi vil
så langt det er mulig gripe fatt i det barnet interesserer seg for her og nå.
Dette kalles for den døde musens pedagogikk. Selv om man har lagt all verdens
planer for at barna skal lære om frukt og grønnsaker eller lignende, kan alle
planene måtte vike dersom barna finner en død mus. Det er det som opptar barnet
her og nå. Med dette ivaretar vi barns rett til medbestemmelse. Dette er noe
familiebarnehagene har gode forutsetninger for å gjøre, da vi har små grupper og
rom for endringer. De små gruppene gir nærhet og gode muligheter til å ta
hensyn til det enkelte barns behov.
Gjennomføringen av planene må være så fleksibel at det er
rom for spontanitet og barns medvirkning.
Fagområder:
Ved arbeidet med alle fagområdene skal man stimulere til
nysgjerrighet og ta utgangspunkt i det barna er interessert i. Arbeidet med
fagområdene integreres både i hverdagsaktiviteter og planlagte aktiviteter.
Fagområdene overlapper gjerne hverandre. Vi har utarbeidet interne dokumeneter
som viser hvordan vi implementerer fagområdene i hverdagsaktivitetene. Disse
presenteres på foreldremøtene. Vi har lagt ved en oversikt som tar for seg noe
av det vi jobber med i når det gjelder fagområdene.
1.
Kommunikasjon, språk og tekst.
Tilegnelse av språk,
muntlige fortellinger, bøker, språkposer, drama, musikk, sang, rim og regler.
2.
Kropp, bevegelse, mat og helse.
Bruk av kroppen, grov- og finmotorikk, erfaring med uteliv til alle årstider,
musikk og dans, gode vaner, hygiene, håndvask, hvile og et sunt kosthold.
3.
Kunst, kultur og kreativitet.
Tilgjengelig materiell som bøker og bilder, ulike formingsaktiviteter, musikk,
dans og drama. Skaperglede ved bruk av naturmateriell ute.
4.
Natur, miljø, teknikk og teknologi.
Planter, dyr,
landskap, årstider, vær og matlaging. Vi følger et morelltre og et epletre
gjennom året. Vi sår frø om våren, f.eks karse, solsikke og gulrøtter.
5.
Etikk, religion, filosofi.
Overføring av normer og verdier, arbeid med mål for basiskompetanse,
(se side 9). Markering av høytider, kjennskap til ulike kulturer avhengig av
barnegruppas sammensetting, sang, matlaging mm
6.
Nærmiljø og samfunn.
Tilhørighet og fellesskap, medvirkning, kjennskap til nærmiljøet, turer, trafikkopplæring,
familien, tradisjoner og levesett.
7.
Antall, rom og form.
Sortering og
sammenligning, retninger, tall, sang, mønster, former, størrelser osv.
Progresjon:
Alle barn skal utvikle seg,
lære og oppleve fremgang. Det skal legges til rette for progresjon for både
enkeltbarn og gruppa. Vi skal bygge på det som interesserer barna og gi de
varierte opplevelser og erfaringer.
Personalet skal:
Satsningsområder:
Kommunikasjon, språk og tekst.
Vi er innom alle de syv fagområdene i løpet av året.
Språket er noe vi arbeider med hele tiden ved å være bevisst barns tilegnelse,
og utvikling av språket. Vi vil skape et språkstimulerende miljø der små
samtaler, sang og fortellinger tas spontant gjennom hele dagen.
Rutinesituasjoner slik som påkledning, stelling og måltider er nyttige, og
brukes aktivt. Vi vil støtte barn som har ulike kommunikasjonsvansker, som er
lite språklig aktive eller har sen språklig utvikling. Alle barna skal få god
språkstimulering gjennom dagen og delta i aktiviteter som stimulerer
kommunikasjon og språklig utvikling.
Kunst, kultur og kreativitet.
Vi jobbe mye med sang og musikk, som hører inn under
dette fagområdet.
Amerikanske forskere har funnet ut at musikk har en
direkte positiv innflytelse på læring, hukommelse og motorikk. Hjernens
språksenter og musikksenter ligger tett ved hverandre, slik at sang og musikk
ofte fremmer språkutviklingen. Det har også blitt hevdet at sang styrker
immunforsvaret. Sang, dans og musikk bidrar til mye aktivitet, glede, humor og
latter, noe som i seg selv er veldig viktig. Gjennom musikken kan vi også møte
ulike kulturer og skape en følelse av fellesskap.
Vi lar barna bli kjent med ulike typer musikk. Vi lar de
oppdage gleden ved å bevege seg til musikken, både spontant og ved organiserte
sangleker. Musikk, sang og dans er en naturlig del av barnehagedagen, og vi
bruker det både til planlagte samlinger og spontant både ute og inne. Vi bruker
musikkinstrumenter og andre effekter for å understreke musikkopplevelsene. Vi
øver på konsentrasjon og koordinering av bevegelser. Her vil barna få oppleve fremgang, utvikle seg
og lære.
Vurdering.
Barnehagens virksomhet
skal planlegges og vurderes. Barn og foreldre har rett til å medvirke i disse
prosessene. Vi har laget en årsplan som
bygger på gjeldende lover og retningslinjer. Vi vil at planleggingen skal vise
hvordan vi jobber med både enkeltbarn og hele gruppa. Vi vil regelmessig
vurdere vårt arbeid på personalmøter.
Hvordan
vi jobber med fagområdene
Fagområder |
Mål |
Personalet skal: |
Arbeidsmåter/ metoder og materiell. |
Progresjon Eksempler: |
Kommunikasjon, språk og tekst. |
1. Barna skal uttrykke følelser, tanker, meninger og
erfaringer på ulike måter. 2. Bruke språket til å skape relasjoner, delta i lek
og som redskap til å løse konflikter. 3. Videreutvikle begrepsforståelsen og ordforrådet 4. Leke, improvisere og eksperimentere med rim,
rytme, lyder og ord. 5. Møte et mangfold av eventyr og fortellinger. 6. Oppleve spenning og glede ved høytlesning,
fortelling, sang og samtaler. |
Skape et variert språkmiljø. Være tilgjengelige og støttende. Ta utgangspunk i lek og barnas interesser. Synliggjøre språklig og kulturelt mangfold. Inkludere alle barna i språkstimulerende
aktiviteter. Invitere til ulike samtaler. Bruke varierte formidlingformer
og tilby et mangfold av bøker og sanger. |
Vi er bevisste på å være gode språkmodeller. Bruker
både planlagte og frie aktiviteter bevisst til fokus på kommunikasjon, språk
og tekst. Stell, og av/ påkledning er gode arenaer for en til en
kommunikasjon. Vi har et bevisst forhold til materiell som: Bøker, sangkort, språkposer, ordkort, memory, instrumenter, dramaleker. Bokkasser der bøker er sortert etter alder. |
1. Bla i billedbøker sammen med barna - benevne og ha fokus på enkeltord - lese eller lage korte setninger - bygge
på med adjektiv og adverb for å øke ordforrådet. Samtaler og undring rundt bildene -
utfylle, rime og leke med ordene
- barna lekeleser
for andre barn eller voksne. 2. Synge med og for barna - klappe og gjøre bevegelser - synge sanger med bilder som viser
leseretning - spille instrumenter - dramatisere
sanger - lage sanger, rim og rytmer
sammen med barna. |
Fagområder |
Mål |
Personalet skal: |
Arbeidsmåter/ metoder og materiell. |
Progresjon Eksempler: |
Kropp, bevegelse, mat og helse |
1. Barna skal oppleve trivsel, glede og mestring ved
allsidige bevegelseserfaringer inne og ute året rundt. 2. Bli kjent med egne behov, få kjennskap til
menneskekroppen og utvikle gode vaner for hygiene og et variert kosthold. 3. Videreutvikle motoriske ferdigheter,
kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper. 4. Oppleve å vurdere og mestre risikofylt lek
gjennom kroppslige utfordringer. 5. Bli trygge på egen kropp og følelser. 6. Sette grenser for egen kropp og respektere andres
grenser. 7. Få innsikt i matens opprinnelse, produksjon av
mat og veien fra mat til måltid. |
Være aktive og tilstedværende. Støtte og utfordre. Bidra til at de tilegner seg gode vaner. Gi tilgang til varierte og utfordrende
bevegelsesmiljøer. Utvikle matglede og sunne helsevaner. |
Vi er ute hver dag. Kupert terreng på lekeplassen. Variert og nok lekemateriell. Bevegelse til musikk. Variert og allsidig kost. Aktiv deltagelse i matlaging. Ro og hygge rundt måltidene. Fokus på ro og hvile i løpet av dagen. |
1. Være med ut - bevege seg på flatt underlag -
utforske området med kupert terreng
- turer i nærområdet -
klatrestativ - hinderløype -Planlagte fysiske leker som turn , ball og
danseaktiviteter. 2. Barna får stadig smake nye råvarer - hjelper til under forberedelser og matlaging - deltar
i flere av prosessene; heller, rører, skjærer, baker osv - undring,
samtaler rundt prosessen - plante, så og høste - gårdsbesøk
for de største. |
Fagområder |
Mål |
Personalet skal: |
Arbeidsmåter/ metoder og materiell. |
Progresjon Eksempler: |
Kunst, kultur og kreativitet. |
1. Barna skal ha tilgang til ting, rom og materiale
som støtter opp om deres lekende og estetiske uttrykksformer. 2. Barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og
skaperglede. 3. Barna skal møte, og delta i et mangfold av
kunstneriske og kulturelle uttrykksformer. 4. Barna opplever glede og stolthet over egen
kulturell tilhørighet. 5. Barna uttrykker seg med musikk dans og drama. |
Gi rom for å støtte og berike barnas bearbeiding av
møter med kunst og kultur. Være lyttende og oppmerksomme på barnas ulike
kulturelle uttrykk. Vise respekt. Være lydhøre, anerkjenne og imøtekomme barnas egen
tradisjonskultur og barnekultur. |
Bruk av hånddukker. Dramalek. Tilgang til diverse formingsmateriell. Bruke materiell fra naturen. Synliggjøre ulike kulturer som er i barnehagen, i
form av bøker, kunst, sang, musikk og matlaging. |
2. Synge med og for barna - klappe og gjøre bevegelser - synge
sanger med bilder som viser leseretning
- spille instrumenter -
dramatisere sanger - lage sanger, rim, og rytmer sammen med
barna. Enkle tegne- og maleaktiviteter - fingermaling
- bruk av ulike materialer og
lage ting knyttet til tema - klippe, lime osv |
Natur, miljø og teknologi. |
1. Barna skal oppleve og utforske naturen og
naturens mangfold. 2. Få gode opplevelser med friluftsliv året rundt. 3. Få kjennskap til naturen og bærekraftig
utvikling. 4. Få kunnskap om dyr og dyreliv. 5. Få kjennskap til menneskets livssyklus. |
Vi bruker naturen som arena for lek, undring,
utforskning og læring. Gir barna tid og anledning til å stille spørsmål,
reflektere og samtale. |
Bruk av naturen i nærmiljøet. Skog, fjell og vann. Gode og riktige klær etter værforhold. Variere
mellom frilek og planlagte aktiviteter. Lære om resirkulering og være gode rollemodeller. Lese bøker, samtale
og bruke modeller |
Vi bruker nærmiljøet aktivt _- følger med på hva som
skjer i naturen - bøker, sanger osv om årstidene - så
og plante - gjenbruk og kildesortering. |
Fagområder |
Mål |
Personalet skal: |
Arbeidsmåter/ metoder og materiell. |
Progresjon Eksempler: |
Antall, rom og form. |
1. Barna skal oppdage og undre seg over matematiske
sammenhenger. 2. Utvikle forståelse for grunnleggende matematiske
begreper. 3. Leke og eksperimentere med tall, mengde og form. 4. Barna skal erfare og sammenligne størrelser. 5. Bruke kroppen og sansene for å utvikle
romforståelse. 6. Undersøke og gjenkjenne former og sortere dem. |
Vi skal bruke matematikk reflektert og aktivt i hverdagen. Bruke bøker, spill, konkreter naturmateriale, leker,
musikk og utstyr for å inspirere barna til matematisk tenkning. Vi skal stimulere og støtte barnas evne og
utholdenhet i problemløsning. |
Puslespill. Bruke eventyr og konkreter til innlæring av begreper
som for eksempel liten, mindre, minst og stor, større, størst. Bruke ulike klosser til lek og konstruksjon. |
Enkle putteleker med ulike former -
puslespill med ulik vanskelighetsgrad - bruk av bøker, spill, musikkleker og
naturmateriale i matematisk tenkning. Tellesanger - se på tall i bøker -
bruke tall i eventyr - forme tall med plastelina. |
Etikk, religion og filosofi. |
1. Barna skal få kjennskap til grunnleggende normer
og verdier. 2. Utforske og undre seg over filosofiske spørsmål. |
Formidle fortellinger og samtale om religion,
livssyn og etikk. Bidra til å utvikle toleranse, interesse og respekt. Gi kjennskap til og markere høytider og merkedager. |
Hjelp til innlæring av basiskompetanse. Markere høytider og merkedager på tradisjonelt vis. |
Vi er gode rollemodeller for barna og aktivt tilstede - veileder
og støtter - lærer respekt og forståelse -
bruk av bøker og skuespill
- filosoferer med barna, stille spørsmål
istedenfor å gi svar. Gi kjennskap til høytider -
samlingsstunder med tradisjonelle sanger og historier -
rollespill - matlaging. |
Nærmiljø og samfunn. |
1. Barna skal oppmuntres til å medvirke i egen
hverdag. 2. Få utfordringer og lik mulighet til deltakelse. 3. Utvikle interesse og respekt for hverandre. |
Sørge for at barna opplever at deres valg og
handlinger påvirker. Introdusere barna for personer og steder i
nærmiljøet. Lære de å ferdes trygt. |
Turer, filosofiske samtaler. |
Barna deltar i hverdagsaktiviteter -
jobbe aktivt med selvstendighet i rutinesituasjoner - medvirkning
gjennom dagen. |